Vondt på fremsiden av kneet når du løper?
- Mathilde Opsvik

- 3. mai
- 4 min lesing

Hvis du liker å løpe, vet du at det er få ting som er mer frustrerende enn å stå på sidelinjen med et vondt kne. En av de vanligste årsakene til nettopp dette er løperkne – en tilstand jeg ser jevnlig på klinikken min her på Veitvet. I dette innlegget vil jeg forklare
1. Hva løperkne er.
2.Hvilke symptomer du bør kjenne igjen.
Og 3: hva vi kan gjøre sammen.
Målet er å få deg tilbake til det du elsker å gjøre.
Hva er løperkne?
Løperkne, eller patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) som det heter på fagspråket, er en tilstand der du opplever smerte rundt eller bak kneskålen. Det er faktisk den vanligste løpeskaden vi kjenner til. Den rammer opptil 13–30 % av løpere som oppsøker behandling for skader (Esculier et al., 2020, British Journal of Sports Medicine).
Tilstanden oppstår gjerne gradvis, og skyldes økt belastning på kneskålsleddet over tid. Årsaken er sjelden én enkelt ting – det er som regel en kombinasjon av treningsbelastning, løpeteknikk, muskelstyrke og kroppens biomekanikk som spiller inn.
Hvilke symptomer skal du se etter?
Løperkne gir typisk disse plagene:
Diffus smerte rundt eller bak kneskålen, særlig ved løping, trapper, knebøy eller langvarig sitting
Smerten kommer gjerne gradvis under løpeturen og kan tvinge deg til å stoppe
Ubehag når du reiser deg etter å ha sittet lenge – det klassiske "filmkneet"
Kneet kan kjennes stivt og ømfintlig ved berøring rundt kneskålen
Noen opplever en kriblende eller slipende følelse i kneet ved bevegelse
Kjenner du deg igjen i ett eller flere av disse punktene? Da er det god grunn til å ta det på alvor – og heldigvis er løperkne svært godt behandlingsbart når du tar tak i det tidlig.
Hva er grunnen til at du får vondt på fremsiden av kneet når du løper?
Kneskålen (patella) glir opp og ned i en rille på lårbenet når du bøyer og strekker kneet. Når noe forstyrrer dette sporet, kan kneskålen presses inn i en dårlig posisjon.
Dette kan skje gjennom hele bevegelsessyklusen. Årsaker kan være svake hoftemuskler, feilstillinger i fot eller ankel, eller ubalanse i musklene rundt kneet. Over tid gir dette økt friksjon og trykk, noe som fører til betennelse og smerte.
Forskning viser at tilstanden er multifaktoriell, det vil si at det sjelden er én enkelt årsak (Esculier et al., 2020). Faktorer som treningsvolum, underlag, skotøy, søvn og til og med psykisk stress kan alle spille en rolle.
Slik jobber jeg med løperkne på klinikken
Når du kommer til meg med mistanke om løperkne, starter vi alltid med en grundig undersøkelse. Her er jeg opptatt av å forstå akkurat din situasjon – ikke bare gi en standardbehandling.
1. Undersøkelse og løpeanalyse
Vi begynner med en grundig fysikalsk undersøkelse der jeg ser på hele bevegelseskjeden – fra fot og ankel, via kne og hofte, til bekken og rygg. Jeg ser etter feilstillinger, asymmetrier og bevegelsesmønstre som kan tvinge kneet inn i en ugunstig posisjon når du løper.
I mange tilfeller inkluderer undersøkelsen også en løpeanalyse, der vi ser på hvordan du faktisk beveger deg når du løper. Forskning støtter nytten av gange- og løpeanalyse i behandling av PFPS. Den viser at endring av løpemønster kan redusere belastningen på kneskålsleddet mye. (Xiao et al., 2021, Medicine).
2. Dyp muskel- og bindevevsmassasje
En viktig del av behandlingen er muskelbehandling – spesielt dyp massasje av muskulatur og bindevev rundt kneet. Dette bidrar til å løsne opp spenninger i quadriceps, IT-båndet og andre strukturer som kan trekke kneskålen ut av dens naturlige spor.
3. Manipulasjon og mobilisering
Avhengig av hva undersøkelsen viser, jobber jeg med ledd i fot, ankel, kne, hofte og bekken. Kiropraktormanipulasjon og mobilisering av disse leddene bidrar til bedre bevegelighet og bevegelseskvalitet gjennom hele benet – noe som hjelper kneet fungere optimalt. Forskning understreker nettopp viktigheten av å se på hele kjeden, ikke bare kneet isolert (Walli et al., 2023, Current Physical Medicine and Rehabilitation Reports).
4. Kinesiologitape
I mange tilfeller benytter jeg kinesiologitape som et nyttig supplement til behandlingen. Taping kan hjelpe med å støtte kneskålens posisjon og gi smertelindring, særlig i perioder der du gradvis skal tilbake til løping. Studier viser at kinesiologitape kan gi kortvarig smertelindring og bedret funksjon hos pasienter med PFPS (Nunes et al., 2021, PMC).
5. Øvelser - Spesielt viktig for å unngå at problemet kommer tilbake 🙂
Dette er kanskje den aller viktigste delen. Behandling uten øvelser er sjelden nok for et varig resultat. Forskning er tydelig på at styrkeøvelser, særlig for hofte og setemuskulatur, gir bedre effekt enn øvelser rettet mot kneet alene (Walli et al., 2023).
Øvelser jeg ofte anbefaler:
Foam rolling av lårmuskulaturen – for å løsne opp stive og ømme muskler i lårets for- og utside, som kan påvirke kneskålens bevegelse
Styrkeøvelser for setemuskulaturen – en svak hofte fører ofte til at kneet kollapser innover under løping, noe som øker belastningen på kneskålsleddet. En nyere randomisert kontrollert studie viser at kombinerte hofte- og kneøvelser gir bedre smertelindring (Studien viser også bedre funksjon enn øvelser for én muskelgruppe alene. Kamel et al., 2024, Journal of Orthopaedic Surgery and Research)
Gradvis tilbake til løping – et sentralt prinsipp er å justere treningsbelastningen slik at du ikke provoserer smerten, men heller bygger kapasitet steg for steg.
Ikke vent for lenge
Løperkne går sjelden over av seg selv hvis du bare ignorerer det og løper videre. Det er derimot svært godt behandlingsbart – og jo raskere du tar tak i det, desto raskere kommer du tilbake til løpeturen.
Jeg tar imot pasienter på klinikken min på Veitvet. Jeg gleder meg til å hjelpe deg. Sammen finner vi årsaken til plagene dine. Vi lager en plan som passer deg.
Ta gjerne kontakt for en time, så finner vi ut av det sammen.
Referanser
Esculier, J.F. et al. (2020). A Contemporary Approach to Patellofemoral Pain in Runners. British Journal of Sports Medicine / PMC. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7740062/
Walli, O., McCay, M., & Tiu, T. (2023). Patellofemoral Syndrome: A Review of Diagnosis and Treatment. Current Physical Medicine and Rehabilitation Reports, 11, 139–143. https://doi.org/10.1007/s40141-023-00385-8
Kamel, A. M. et al. (2024). Effect of adding short foot exercise to hip and knee focused exercises in treatment of patients with patellofemoral pain syndrome. Journal of Orthopaedic Surgery and Research, 19(1), 207. https://doi.org/10.1186/s13018-024-04688-x
Xiao, H., Li, Z., & Lei, S. (2021). Gait retraining for runners with patellofemoral pain. Medicine. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8133046/
Nunes, G.S. et al. (2021). Short-Term Effects of Patellar Kinesio Taping on Pain and Hop Function in Patients With Patellofemoral Pain Syndrome. PMC. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4065564/




Kommentarer